Psykisk helse i arbeidslivet

Etter å ha vært i arbeidslivet en rekke år så har det blitt naturlig for meg å rette fokus på ledelse og arbeidsmiljø. Jeg har opplevd god og trygg ledelse og vet hvilken positiv innvirkning dette har. Jeg har også erfart når du har en leder som opptrer hensynsløst og strategisk, noe som ikke slår positivt ut i et arbeidsmiljø. Dessverre må jeg si at jeg har sett en økende tendens til Narsopatisk ledelse i Samfunnet vårt, noe jeg tenker at burde blitt gjort noe med for lengst! For de som ikke vet hva jeg mener med narsopatisk ledelse vil jeg forsøke å beskrive dette:

En narsopat er en kombinasjon av en Narsisist og psykopat som krenker mange mennesker i løpet av et liv. Det å elske seg selv trenger ikke å være usunt, men når en person undertrykker og krenker andre for å heve seg selv begynner det å bli sykelig. Vi kjenner alle trekk som sykelig jalusi, men det kan like godt omhandle sykelig misunnelse som jeg har opplevd fra flere kvinnelige ledere. Der og da har jeg bare enset at noe ikke var som det skulle, og det viste seg at jeg hadde rett. Uten å fortelle meg noe eller gi meg en mulighet til å rette opp en feil la de en plan bak min rygg for hvordan de skulle få meg bort. Jeg sier de og sikter til min leders allierte på arbeidsplassen. Disse allierte kalles også ofte som sekundære narsopater fordi de følger deres leder til tross for at de bryter både retningslinjer og lovverk. Så lenge de blir beskyttet så vet de at den ansatte ikke har så mye å stille opp med, spesielt når du er ekstravakt.

De psykopatiske trekkene er manglende empati, manipulasjon og strategisk tankegang for egen vinning. Disse menneskene ser på åpenhet som en svakhet fordi de vet hvor lett du kan utnyttes når du deler ting. På den arbeidsplassen jeg sikter til ble en ansatt kalt inn til møte fordi hun hadde gått tur med sin hund og lagt ut bilde på Facebook mens hun var sykemeldt.

Jeg var altså åpen om min uskyldige form for ADHD og min nakke som stivnet noen ganger. I dag forstår jeg at dette var "triggere" fordi det kunne bli en sykemelding av dette, noe som koster penger. Narsopater holder budsjetter, adlyder sine overordnede og gjør alt for at de skal se plettfrie ut. De "fighter" aldri for sitt personale og verdsetter dem skjelden. De er heller ikke så gode til å omsette "ressurser" på arbeidsplassen og vil helst ikke "løfte" noen. Vi kan alle være litt Narsisistiske av og til, men når en leder "smisker" for å se feilfri ut ovenfor sine overordnede og samtidig behandler sine ansatte som enten  "allierte" eller "underdogs" vil dette skade miljøet i stor grad. I skyggen av dette befinner det seg også flere tilleggsproblemer:

1. Det er vanskelig å bli trodd og hørt fordi du er utsatt for projisering der lederne vil gjøre alt de kan for å plante feil på deg.

2. Vi har flere former for tillitsapparater, men jeg m.fl. har enda til gode å oppleve at de faktisk får til å hjelpe deg. 

3. Narsopatene vil fortsette sin strategi så lenge de ser at dette bærer de oppover i hierarkiet.

4. Til tross for forskning og en rekke advarsler om narsopatenes fremtog er dette så skambelagt at du lett kan starte en krig om du antyder at dette eksisterer.

Etter at jeg begynte å interessere meg for dette fenomenet Narsopatisk ledelse har jeg forstått en god del om hvordan jeg kan gjenkjenne slike mennesker og hvordan jeg skal håndtere dem. Dette er ikke ensbetydende med at det finnes en lett vei ut hvis du først har møtt på en Narsopat. Uansett vil kunnskap gi en klarhet i hva som er feil og du vil lettere klare å komme deg ut før skaden blir for stor. Narsopater finnes jo overalt som både enkeltpersoner, ledere og ansatte. Mitt høyeste ønske er å fremskaffe mere åpenhet og kunnskap rundt denne diagnosen på lik linje med andre psykiske lidelser vi vet om. Mitt synspunkt er at dette er den eneste veien å gå for at vi skal gjenopprette en bedre psykiske helse i Samfunnet vårt. Det absurde er at mens vi plasserer slike personer inn i maktposisjoner ser vi samtidig at de ødelegger mange miljøer, systemer og institusjoner i vårt land. Barnevernet, rettssystemet vårt, fylkesnemndaer, virksomhetsledere og mellomledere...det hjelper lite å ha rett kompetanse og personlig egnethet til en stilling hvis du ikke er kamerat med sjefen og det er da det starter å bli korrupt!

Nei, folkens...dette har allerede gått for langt!

Velger du å gå resten av livet som uviten og skråsikker så er du ikke alene, men kanskje du likevel kan støtte de som kommer med ny kunnskap og forskning eller de som kjemper og debatterer for at vi skal beholde et fritt land der ytringsfriheten og demokratiet står i sentrum? Hva med en trygg arbeidsplass og et utviklende studentmiljø uten trakassering og utestengelse? Tenk om det var deres egne barn som ble utsatt for et barnevern som aldri burde sett dagens lys etter alle lovbrudd de har vært ansvarlige for? Er det sånn at folk tenker at dette ikke vil skje dem? Dessverre må jeg skuffe dere her for dette vil ramme oss alle! Hvis vi ikke snart får øynene opp og begynner å se hvilke metoder som brukes for at ting skal se så bra ut i vårt Samfunn vil det neppe bli bedre. Selv etter at vi i Norge er dømt i 9 barnevernssaker i Den Europeiske Menneskerettighets domstol har jeg ikke sett tegn til at Erna Solberg med ordførere har tatt særlig stort ansvar i disse dommene.

Med et unntak vil jeg nevne og hedre ordføreren i Samnanger Kommune Knut Harald Frøiland for sin innsats for barnets og familiens beste. Med advokat John Christian Elden har de nå endelig fått flertall for å kunne ansvarliggjøre de som har brutt loven i barnevernssaker. Tenk bare at ikke dette har vært mulig før i 2020??? Jeg håper virkelig at samtlige ordførere gjør som Samnangsnur hver stein, gir oppreisnetableretbarnevern som det skal være mulig å ha tillit til!

Mennesker er opptatt av forskjellige ting og engasjerer seg i det som skjer dem selv...dette er helt naturlig MEN når noen figter en sak for deg så hei de frem og slutt å se vekk. De fleste tror at dette ikke vil skje dem, derfor trenger man ikke bry seg, men jeg er her for å fortelle deg at det kan skje nesten hvem som helst...husk; "du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv"(fra Du må ikke sove av Arnulf Øverland)

Med et stort håp om et mer rettferdig Samfunn for alle!!!!

 

På denne siden ønsker jeg anonyme historier velkommen og ber derfor om at du først tar kontakt med meg på mail: livninamosveen@gmail.com                                                          

« Jeg kjente en tung følelse i kroppen i det jeg satt meg inn i bilen etter min legetime. Hvordan kunne arbeidslivet ha blitt sånn at du faktisk ikke klarer flere ukulturer, trusler og misforståelser!! Hvor har disse sterke verdiene blitt av som åpenhet, ytringsfrihet og demokrati??? Tenk å finne en arbeidsplass der disse sterke verdiene ikke bare ble snakket om, men også etterfulgt....ja samsvar er det jeg savner! Hvor frustrerende er det ikke å høre og lære om alle disse verdiene for så å opptage at det slett ikke er et inkluderende, åpent og trygt miljø slik de sier. Synsinger, utestengelse og et tillitsapparat som ikke funker??? Jeg kjente at den tunge følelsen gradvis gikk over i en form for lettelse over å ha blitt sykemeldt. Nå skulle jeg i hvert fall få tid til meg selv og ikke minst skulle mine sønner få tilbake sin sterke, glade og morsomme mamma og de skulle slippe å være bekymret mer. Mange spørsmål for gjennom hodet....På hvilken måte skal jeg klare å komme sterkere ut av dette? Hvordan kan jeg bruke min erfaring til å hjelpe andre når tillitsapparatet svikter? Hva med de som projiserer angst, skyld og skam over på andre for å dekke over egne feil og mangler...er det disse menneskene vi vil ha i maktposisjoner i dag? Finnes det noen behandling og kartlegging av de menneskene som mangler empati og dermed ødelegger for seg selv og de mennesker de føler seg truet av? Hvordan skal vi fremskaffe åpenhet, kartlegging og behandling av psykopatiske lidelser når den nå har blitt så skambelagt? Hvorfor er det så få skoler innen helse og omsorg/psykisk helse som viderefører mer kunnskap om dette for å forebygge flere skader, traumer og dermed sykemeldinger??? Til sist, hvordan skal det gå med institusjoner i Norge når de stadig ansetter de som elsker makt og kontroll og som skaper et fryktbasert arbeidsmiljø? Med tanke på hva som skjer av «ukulturer» i barnevernet, trygdeetaten NAV og i arbeidslivet kan man saktens begynne å lure....»

Historie fra arbeidslivet:

De aller fleste som har fått en falsk anklage mot seg vil sannsynligvis kjenne seg igjen i denne historien som startet så fint som ferievikar og ekstravakt ved en avlastningsbolig for psykisk utviklingshemmede barn. Ettersom jeg hadde min faste jobb et annet sted som også omfattet psykisk utviklingshemming tenkte jeg at dette vil være en lærerik og spennende ekstrajobb. Jeg ble kjent med nye kollegaer og et arbeidsmiljø som virket ok foruten noen episoder. I noen tilfeller stilte jeg meg spørrende og kanskje litt kritisk til enkelte tiltak, spesielt når det gjaldt en bruker som led av underernæring. På rapportene opplevde jeg manglende initiativ til å følge med på matinntak, vektkontroll med oppfølging. Det ble snakket mer om gutten hadde hatt avføring og de gangene jeg etterspurte vekt, BMI osv ble jeg bare avvist. Når jeg drøftet dette med noen kollegaer ble jeg henvist til primærkontakt. Under drøftingen ble jeg fortalt at de hadde hatt møter med far og at han ikke var bekymret...? Dette føltes ikke tilfredsstillende og jeg spurte da hva lovverket sier om ansvaret for gutten når han var hos oss. Jeg spurte også fagansvarlig om hvilke symptomer man skulle være obs på, men fikk også her et vagt svar om at far var ikke bekymret. Jeg fikk rapport om at gutten hadde vært stille og rolig og jeg tenkte: Er det rart når hans BMI nærmer seg 15 og han ikke får i seg nok mat og drikke? Jeg har erfaring med mine sønner og ser hva de spiser pr.dag i alderen 16+ og det er jo ikke lite! I tiltaksplanen til gutten sto det at han ikke skulle ha mat med mye sukker i og flere ganger var det enkelte som hadde innspill i forhold til mengden mat osv. De gangene jeg fulgte opp gutten spiste han veldig bra, men så sørget jeg jo for at han fikk rikelig med smør på brødskiva og vi gikk også på butikken og kjøpe is, noen han var veldig glad i. Gutten har nå oppfølging på sykehus....

Nå vet jeg ikke om dette var grunnen til at noen gikk til min leder og sa jeg vegret meg for å følge tiltak, men jeg kan i hvert fall med hånden på hjertet si at jeg følger de tiltak som står, men at jeg kommer med innspill hvis noe er uklart...ikke alle liker det.

Den verste tilbakemeldingen som min leder hadde fått var kommet fra en nattevakt som skal ha ment at jeg hadde vært «påvirket» på en Hvilende nattevakt. Denne falske anklagelsen pluss flere vonde og truende opplevelser i arbeidslivet fikk begeret til å renne over og jeg ble 100% sykemeldt. Jeg kom til legen 21.januar der jeg tok ALLE blodprøver som var relatert til rus og alt var, som forventet i skjønneste orden. Min lege skrev en samtykkeerklæring der hun fastslo at jeg ikke kan ha vært «påvirket» 14.januar.

Tilbakemeldingen jeg hadde fått førte til at jeg mistet en ekstrajobb i tillegg til at min helse fikk en skikkelig trøkk. Var det virkelig blitt sånn i arbeidslivet? Hvorfor ville ikke lederen la meg få snakke med de som kom med disse tilbakemeldingene slik at vi kunne komme til en forståelse? Leder ringte meg, fortalte om tilbakemeldingene og sa at hun ikke torde ha meg som ekstravakt lenger. Hun sa også at hun håpet at jeg tok tak i problemene mine....

Jeg tok kontakt meg fagforbundet Delta, og ble sendt videre til hovedkontoret i Oslo der jeg traff en saksbehandler. Etter svaret jeg fikk forsto jeg at jeg ikke kom noen vei da både saksbehandler i Delta og arbeidsstedet bare pekte på ekstravaktkontrakten. Jeg svarte at dette hadde jo ikke noe med kontrakten å gjøre, men falske anklager på meg som lett kunne gå utover mitt navn og rykte. Jeg kan jo ikke bare godta dette når jeg vet at dette ikke stemmer???? 

Den dagen de mener at jeg skal ha vært «påvirket» på jobb hadde jeg en annen jobb først. Jeg var avlaster til kl.20.30.og leverte barnet hos mor. Mine sønner hilste jeg så vidt på hjemme før jeg dro på jobb. Dette betyr at jeg også har tre vitner på at anklagelsen ikke er riktig, men hva hjelper nå det når arbeidsstedet nå ikke ønsker å si noe verken skriftlig eller muntlig om årsaken til at kontrakten brått ble avsluttet.

Vel, jeg tok en telefon til en av kollegaene på arbeidsstedet som jeg visste var tillitsvalgt. Vi tok en lunsj og hun ble naturlig nok sjokkert da hun hørte hva som hadde skjedd. Hun tok kontakt med Delta og da fikk jeg endelig snakke med en dame som det var litt tak i. Jeg ble igjen håpefull i forhold til å få til et møte, og vet at det nå jobbes med dette. Hva som skjer videre i saken vet jeg ikke nå fordi møtet er utsatt på ubestemt tid i disse Coronatider....

Fortsettelse følger....

21.05.20.

Jeg har nå flyttet til Sørskogbygda i Elverum og alt har stått på vent her. Jeg tar en dag ad gangen og merker at jeg har hatt godt av fred og ro nå. 

Men i morgen er det en ny dag og da skal jeg forsøke å ta kontakt igjen for å høre om vi kan få til et møte. Jeg innrømmer at dette er en psykisk belastning på mange måter, men jeg orker heller ikke tanken på at de skal slippe unna med en slik beskyldning så...